Where my heart lies

Simon og Garfunkel har en frase i "Katy's song" som jeg alltid har likt: To England where my heart lies. Det stemmer så godt. Jeg har en klump i magen fordi jeg vet at jeg skal reise hjem. At dette er enda et kapittel i livet mitt som skal avsluttes. Et godt kapittel. Et kapittel jeg ikke helt vil skal ta slutt.

Jeg har fått et nytt hjem. Et sted jeg føler meg trygg. Et sted hvor jeg går rundt og kjenner kjærlighet strømme gjennom meg. Fordi det rundt meg er vakkert. Fordi jeg trives. Fordi jeg føler meg hjemme.

Mens luften er iskald mot ansiktet fuglene kvitrer takker jeg Gud for at jeg er her. For at verden er et nydelig sted. For at jeg er en del av skaperverket.

... og se, det var overmåte godt.

Trygghet

Jeg er på vei hjem fra Kristin og klokken nærmer seg halv12. Hun har flyttet til E2, i begynnelsen av "east end". Et litt scruffy area, kan man kanskje si, men laid back og utrolig koselig tross alt. En bønn blir sendt opp i det jeg går ut av døren. To faktisk, en fra Kristin, en fra meg. Og det hjelper. Jeg føler meg trygg. Ikke at jeg følte meg utrygg tidligere, heller ikke at jeg tester det ut. Jeg går nært ved hovedveien og tar igen dumme sjanser. Men det er vissheten om at det er en som passer på meg som gjør at jeg føler meg trygg. Trygg på at jeg ikke er her alene, i denne storbyen som sjarmerer meg i senk. Trygg på at midt i alt det nye, spennende, men dog ukjente er det noe kjent. Noe trygt noe.

Gud er den samme i London som han er i Norge, i Bergen, i Fana, på Titlestad.

Kall meg naiv, men jeg tror likevel jeg er trygg.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid!" - Heb 13:8

Fred

Jeg støvsuger. Barnåler og rester etter kvister og blader som en gang var juledekorasjoner suser gjennom slangen og lager små knitrelyder ettersom de blir sugd innover. Juletreet drysser. Hele gulvet er dekket av tørre, grønne barnåler. Jeg er tilbake.

Julen er over og jeg er tilbake. Jeg kjenner en ro senke seg over meg mens jeg står der. Står og støvsuger. Det er godt å være her. Det er godt å være i aktivitet. Det er godt å jobbe for Gud.

Fellesskap. Tjene. Samarbeide. En del av Kristi legeme. Jeg kjenner at det er godt å være tilbake. Godt å være en del av denne menigheten, en del av Kristi kropp. Inspirasjonen og motivasjonen jeg får av å jobbe side om side med mennesker som elsker Gud. Som tjener Gud. Ydmyke mennesker som gir av seg selv uten å kreve noe tilbake. Mennesker som tar seg av andre. Som tar seg tid til andre. Mennesker som ærer Gud med livet de lever.

Jeg kom hit for å hjelpe. For å ta litt av byrden, for at barne- og ungdomsarbeidet her skulle gå litt lettere. Likevel tror jeg det jeg gjør mest her er å lære. Lære gjennom inspirasjon fra de rundt meg. Lære fordi Gud jobber i meg. Jeg sitter med en følese av fred. En gjennomtrengene fred. Guds fred.

Jeg er klar for et nytt år. Et nytt å med prøvelser, et nytt år med erfaringer, nye veier, nye valg. Med den samme freden. Freden om at jeg ikke er alene. Freden om at jeg har en som viser meg veien.