Trygghet

Jeg er på vei hjem fra Kristin og klokken nærmer seg halv12. Hun har flyttet til E2, i begynnelsen av "east end". Et litt scruffy area, kan man kanskje si, men laid back og utrolig koselig tross alt. En bønn blir sendt opp i det jeg går ut av døren. To faktisk, en fra Kristin, en fra meg. Og det hjelper. Jeg føler meg trygg. Ikke at jeg følte meg utrygg tidligere, heller ikke at jeg tester det ut. Jeg går nært ved hovedveien og tar igen dumme sjanser. Men det er vissheten om at det er en som passer på meg som gjør at jeg føler meg trygg. Trygg på at jeg ikke er her alene, i denne storbyen som sjarmerer meg i senk. Trygg på at midt i alt det nye, spennende, men dog ukjente er det noe kjent. Noe trygt noe.

Gud er den samme i London som han er i Norge, i Bergen, i Fana, på Titlestad.

Kall meg naiv, men jeg tror likevel jeg er trygg.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid!" - Heb 13:8