Åpne dører

Det er et rom i huset

som jeg aldri går til

Det er en sted i hjerte

som jeg aldri når til

Det er en sang i rommet

som jeg sjeldent hører

jeg kan bare ane toner bak en dør

 

Jeg kom plutselig over Sigvart Dagsland på Spotify og ende opp med å høre på denne sangen. Den satt seg fast. "Men jeg kan våge meg litt nærmere enn før, jeg vet døren lar seg åpne om jeg tørr" synger han videre. Jeg tenker på Gud og Hans rop til oss. Hans sang bak en lukket dør som vi kan åpne om vi vil. Hvordan Gud er der, men det er opp til oss å lukke opp døren. Hvordan dette vil fylle stedet i hjertet som man aldri når til.

I går kom jeg hjem fra Church week-end away. Rundt 70 folk fra kirken reiste til Broxbourne på et konferansesenter og var sammen hele helgen. Det vat et fellesskap fylt av kjærlighet. Kjærlighet fra oss og fra Gud.

Det var dører som ble lukket opp. Dører som tok mennesker nærmere Ånden og nærmere Gud. Nærmere Jesus. Påsken. Selve hovedpoenget med kristendommen. At Gud kom til oss. At Jesus gav seg selv til oss. At Ånden kom til oss for at vi ikke skulle være alene.

Vi hadde 10 barn der. De løp rundt ute og takket Gud for en fantastisk helg. Bad om at det ikke er lenge til neste week-end away. Det var vitnesbyrd. En far, som før ikke kom i kirken, som fortalte hvor godt han trivdes i kirken. Hvordan han så lett lukket seg inne, men nå klarte å åpne seg mer. Konen som kom spesielt bort til oss for å si takk for at vi hadde passet på barna hennes. Hvordan denne helgen hadde vært så god for henne.

Fint vær så vi kunne være ute og leke.

Takk Gud for en helg med åpne dører!