Fred

Jeg støvsuger. Barnåler og rester etter kvister og blader som en gang var juledekorasjoner suser gjennom slangen og lager små knitrelyder ettersom de blir sugd innover. Juletreet drysser. Hele gulvet er dekket av tørre, grønne barnåler. Jeg er tilbake.

Julen er over og jeg er tilbake. Jeg kjenner en ro senke seg over meg mens jeg står der. Står og støvsuger. Det er godt å være her. Det er godt å være i aktivitet. Det er godt å jobbe for Gud.

Fellesskap. Tjene. Samarbeide. En del av Kristi legeme. Jeg kjenner at det er godt å være tilbake. Godt å være en del av denne menigheten, en del av Kristi kropp. Inspirasjonen og motivasjonen jeg får av å jobbe side om side med mennesker som elsker Gud. Som tjener Gud. Ydmyke mennesker som gir av seg selv uten å kreve noe tilbake. Mennesker som tar seg av andre. Som tar seg tid til andre. Mennesker som ærer Gud med livet de lever.

Jeg kom hit for å hjelpe. For å ta litt av byrden, for at barne- og ungdomsarbeidet her skulle gå litt lettere. Likevel tror jeg det jeg gjør mest her er å lære. Lære gjennom inspirasjon fra de rundt meg. Lære fordi Gud jobber i meg. Jeg sitter med en følese av fred. En gjennomtrengene fred. Guds fred.

Jeg er klar for et nytt år. Et nytt å med prøvelser, et nytt år med erfaringer, nye veier, nye valg. Med den samme freden. Freden om at jeg ikke er alene. Freden om at jeg har en som viser meg veien.