En tur tilbake

Klokken nærmer seg 11. Jeg sitter fortsatt i pysjen og nyter det som har vært en lang morgen. Torsdager er deilige. Da begynner jeg sent på jobb. Og i dag har jeg faktisk fri! Kofferten står åpen på gulvet med litt tilfeldige klær oppi. Jeg skal nemlig reise. Til Norge. Til Mandal. Jeg skal på Hald.

Jeg er spent på hvordan det blir å treffe folk igjen. Bare for noen måneder siden var vi der sammen. Nå gjør vi ganske mye forskjellig, på forskjellige steder.
Jeg hadde en hektisk natt full av drømmer. Jeg var tilbake på Madagaskar. Jeg traff de nye Hald-studentene. Det er rart å tenke på at noen har tatt min plass der nede. Den plassen jeg fylte etter noen andre. Det er rart hvordan livet går videre. Hvordan det nye og ukjente blir vanlig og lager hverdagen vår. En ny hverdag. Anderledes enn slik som den var før.

Men det er godt også. Jeg liker min forandring. For jeg liker meg her. Jeg liker meg i London. Jeg liker meg i variasjonen. Jeg liker friheten. Det er en underlig trygghet i alt det store ukjente. En trygghet å bli kjent, bli vant til.

Jeg gelder meg til å møte folk igjen. Høre om deres hverdag, den nye hverdagen etter Hald. Jeg håper de liker seg de også.