torsdag 17. desember 2009

It's Christmas time

Ja, nå nærmer det seg. Jeg reiser hjem på søndag. Hjem til oppvarmede hus, hjem til et bad med varmekabler. Hjem til en skikkkelig varm dyne. Hjem til Norge. Hjem til julen.

Men å reise hjem betyr også å reise herfra. Reise fra jobben, kirken, kontoret. Hjem fra barna. Hjem fra London, storbyen jeg er blitt så glad i. Hjem fra juleforberedelsene.

Det har vært en hektisk tid de siste dagene. Lørdag gikk nesten hele dagen til å dekorere kirken. Søndag var det gudstjeneste med barnedåp, korøvelse og "Carols by candlelight" på kvelden. Julesanger og stearinlys som eneste opplysing i kirken.

Denne uken har det så langt vært forberedelser: på lørdag er det Kidz CLub party. Etter å ha besøkt rundt 300 barn vi regnet med at det skulle komme ca 120. Det ble pakket inn gaver, handlet inn og laget godteposer, samlet inn påmeldingsslipper... Nå har vi ca 125 påmeldte barn og det kommer nok flere. Vi må ta konsekvensene av bønn. Gavene må telles og vi må passe på at vi har noe til alle. Gud er med i hverdagen.

På søndag er det julegudstjeneste. Da blir det julespill og vi får til og med et esel på besøk. Det blir anderledes enn alt jeg har vært med åp før, men jeg tror det blir kjempe bra. Folk er interessert og eselet trekker folk til kirken. Det gir mulighet til å formidle julebudskapet til enda flere.

I går snødde det. Ikke særlig mye, men det snødde. Og det har det ikke før jul i London på 20 år. Det var at godt bønnesvar det også.

På søndag er det ferdig. I hvertfall for min del. Da kan jeg dra hjem og hvile. Men det blir godt å komme tilbake. Jeg gleder meg. Til et fellesskap, en kirke, en menighet. Mennesker som brenner for Gud og som legger så mye i Hans hender.

Julen er tid tid for å feire. Feire at Gud elsker oss så høyt at han sendte sin sønn for å dø for oss. At Han selv døde for oss, så vi skulle få evig liv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar