Kos og kulturforskjeller

Da var jeg hjemme. Hjemme etter å vært på et av de koseligste, romantiske og fineste stedene jeg noen gang har vært! Vi har nemlig vært på stafftur på landet. Ute i det grønne, i det fri, i et hus som kunne vært tatt ut av Pride and prejudice. Helt fantastisk nydelig! Jeg måtte rett og slett rulle meg i gresset og bare trekke pusten dypt for å få inn litt ren, nesten grønn, frisk luft! Jeg liker landet. Jeg legger meg flat. Og det gjorde jeg også. I det grønne gresset. Det var HERLIG!

Men vi var på tur med staff'en. Da er det mer enn bare turer i det fri. Det er gode prater, lovprising av Gud, god mat og fantastisk stemning. Det slå meg igjen hvor spesiell denne kirken er. Hvor ydmyke våre kollegaer er. Vi hadde bli-kjent-presentasjoner av oss selv og alle vær åpne og ærlige. Fortalte om livene, både positive og negative erfaringer. Vi var på samme nivå. Ingen var over de andre. Alle var ydmyke. Det var utrolig. Vi bad for hverandre og sang sammen. Det er et fellesskap uten like. Vi er virkelig en familie. En familie i Kristus, rett og slett.

Våre herlige prest, John!

I tillegg til seriøse og herlige stunder sammen var det også andre fantastiske øyeblikk. England og Norge er nemlig ikke likt. Både Kristin og jeg har lagt merke til at vin, med alkohol vel og merke, er langt mer godtatt her enn i de norske, kristne kirkekretsene. Nattverdsvin med alkohol er helt greit, å ta seg en tur på pub og ta seg en drink er heller ikke noe problem. Det er kulturelle forskjeller, det er helt greit. Men litt vittig er det likevel når staffmedlemmene diskuterer hvor mye vin vi alle kommer til å drikke og hvor mange flakser det derfor må kjøpes inn. Kjekke fraser som "So we'll take the alcohol then?" forekommer og presten selv ble alt annet enn lei seg da det viste seg at vi hadde fått noen champagneflasker vi egentlig ikke skulle ha med resten av matbestillingen for turen. Vin ble servert da vi kom frem og vi måtte jo ta oss en smak vi også. Det er ikke noe noen av oss gjør så veldig ofte, så vi klarer ikke helt å sette like stor pris på smaken som de andre, men vi må jo følge kulturen litt i hvertfall.

Vi må smile litt lurt for oss selv rett og slett av forskjellene!